Verkstedsdiorama i nollan
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Otroligt snyggt! Gällande rost och ingrodd olja på maskiner så är det inte ovanligt att helt metallrena ytor får lite ytrost på grund av järndamm och fukt även om det är en aktiv verkstad och maskinerna används och vårdas.
/Ola D
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Helt nydelig! Det er en fryd å følge med på tråder som denne, det gir inspirasjon for stakkarer som meg, som har vært inaktiv "armchair modeller" alt for lenge.
/Svein
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Hyggelig at folk blir inspirert av byggeriene mine!
Har ikke skjedd så mye med verkstedet i det siste, ble litt distrahert av et annet prosjekt….
Har ikke skjedd så mye med verkstedet i det siste, ble litt distrahert av et annet prosjekt….
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Verkligen snygga maskiner. Man blir ju väldigt avundsjuk på dom …
Trevlig grön färg också. Vad är det för fabrikat på den?
//
Peter
(Stadsholmen)
Trevlig grön färg också. Vad är det för fabrikat på den?
//
Peter
(Stadsholmen)
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger!
De grønne maskinene er hvitmetallbyggesett som først er svertet kjemisk, deretter er de malt i en grønn nyanse, Tamiya XF-71 cockpit green tynnet med Tamiya Laquer thinner. (Den med gul korken). Til slutt en overvasking med Raw Umber oljemaling tynnet temmelig grundig med en tynner beregnet på nettopp kunstneroljemaling. Det er verdt å merke seg at etter en «wash» blir grønnfargen klart mørkere, så det er alltid lurt å starte med en lysere nyanse før overvasking. Og det er alltid lettere gjøre en modell mørkere om den er for lys enn omvendt!
Overvaskinger er en særdeles anvendelig teknikk for smussing, og oppfordrer alle til å prøve. Men eksperimenter på noen kasserte ferdigmodeller før du gyver løs på ditt siste scratchbygge!
De grønne maskinene er hvitmetallbyggesett som først er svertet kjemisk, deretter er de malt i en grønn nyanse, Tamiya XF-71 cockpit green tynnet med Tamiya Laquer thinner. (Den med gul korken). Til slutt en overvasking med Raw Umber oljemaling tynnet temmelig grundig med en tynner beregnet på nettopp kunstneroljemaling. Det er verdt å merke seg at etter en «wash» blir grønnfargen klart mørkere, så det er alltid lurt å starte med en lysere nyanse før overvasking. Og det er alltid lettere gjøre en modell mørkere om den er for lys enn omvendt!
Overvaskinger er en særdeles anvendelig teknikk for smussing, og oppfordrer alle til å prøve. Men eksperimenter på noen kasserte ferdigmodeller før du gyver løs på ditt siste scratchbygge!
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Man pysslar på selv om progresjonen ikke er så imponerende. Har fått litt farge på hjuldreiebenken og portene inn til verkstedet. Smussing gjenstår:
Ellers oppdaget jeg at jeg har rotet til utformingen av verktøyholderne med «cross-slides» noe grassat. Her må det revideres!
Her har noen overivrige Preisere plasser er akslingsemne i benken, men det blir neppe noe fres over dreiningen uten medbringere. Men de har slipt fine svarvstål, da:
-H
Ellers oppdaget jeg at jeg har rotet til utformingen av verktøyholderne med «cross-slides» noe grassat. Her må det revideres!
Her har noen overivrige Preisere plasser er akslingsemne i benken, men det blir neppe noe fres over dreiningen uten medbringere. Men de har slipt fine svarvstål, da:
-H
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Det er nesten så jeg ikke våger å innrømme det, men nå er det 10 år siden jeg startet på dette dioramaet! Og prosjektet er langt fra ferdig.
Her må det rasjonaliseres, ellers er faren for å havne i eksistensielt mismot svært stor.
Det første jeg har bestemt meg for er at ren kvantitativ progresjon er en dårlig målestokk.
Målet kan ikke være å fullføre så mange modeller som mulig . Målet må være å gjøre ting som er bra. Ting som var tilfredsstillende å få til. Noe som kanskje ikke så mange har gjort før. Og som på en god dag kan inspirere.
Men kanskje viktigst av alt er det å huske at et anlegg eller et omfattende diorama ikke er ett prosjekt, men en uhorvelig mengde delprosjekter.
I dette dioramaprosjektet er mange av delprosjektene såpass små at jeg har begynt å tenke på dem som mikroprosjekter. Portene lenger opp i tråden er et slikt mikroprosjekt. De er scratchbygde med samme omtanke som om de skulle vært individuelle modeller som ikke inngår i en større sammenheng, og for meg står de seg helt fint på egenhånd, også selv om dioramaet aldri blir ferdig.
Et annet mikroprosjekt var de to hjulsettene og akslingen på bildet under:
De representerer bare et par kvelders arbeid, og likevel er de ferdige modeller så gode som noen.
Den store utfordringen med å dele opp dioramaet i enkelte mikroprosjekt er å få det hele til å henge sammen til slutt. Når de enkelte komponentene er ferdigstilt individuelt kaerndet en reell fare for at de får en uønsket individualitet når de skal underordnes helheten. Vi får vel svaret om hvordan det gikk om en ti års tid!
Her må det rasjonaliseres, ellers er faren for å havne i eksistensielt mismot svært stor.
Det første jeg har bestemt meg for er at ren kvantitativ progresjon er en dårlig målestokk.
Målet kan ikke være å fullføre så mange modeller som mulig . Målet må være å gjøre ting som er bra. Ting som var tilfredsstillende å få til. Noe som kanskje ikke så mange har gjort før. Og som på en god dag kan inspirere.
Men kanskje viktigst av alt er det å huske at et anlegg eller et omfattende diorama ikke er ett prosjekt, men en uhorvelig mengde delprosjekter.
I dette dioramaprosjektet er mange av delprosjektene såpass små at jeg har begynt å tenke på dem som mikroprosjekter. Portene lenger opp i tråden er et slikt mikroprosjekt. De er scratchbygde med samme omtanke som om de skulle vært individuelle modeller som ikke inngår i en større sammenheng, og for meg står de seg helt fint på egenhånd, også selv om dioramaet aldri blir ferdig.
Et annet mikroprosjekt var de to hjulsettene og akslingen på bildet under:
De representerer bare et par kvelders arbeid, og likevel er de ferdige modeller så gode som noen.
Den store utfordringen med å dele opp dioramaet i enkelte mikroprosjekt er å få det hele til å henge sammen til slutt. Når de enkelte komponentene er ferdigstilt individuelt kaerndet en reell fare for at de får en uønsket individualitet når de skal underordnes helheten. Vi får vel svaret om hvordan det gikk om en ti års tid!
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Fikk malt traverskranen og testet litt smussing. Det dårlige sommerværet er en velsignelse.
Begynner å se slutten på dette prosjektet nå!
Begynner å se slutten på dette prosjektet nå!
Senast redigerad av Hauk den sön 09 aug 2026, 23:26, redigerad totalt 2 gång.
-
PeO Helgesson
- Inlägg: 294
- Blev medlem: mån 07 jul 2008, 19:13
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Re: Verkstedsdiorama i nollan
Just presis! Her er en prototypbild:PeO Helgesson skrev: ↑sön 09 aug 2026, 22:31Sista bilden visar en väl begagnad balk, där rosten ännu inte blivit besvärande.