Scratchbygd ASEA-lok i 0m
Postat: tor 26 jul 2007, 20:11
Nå som Westinghouseloket nesten er ferdig er det på tide å tenke på neste prosjekt.
Og da er det denne pluggen som står for tur:
I dette tilfellet er det ikke lett å være tøffere enn toget!
To eksemplarer av loket ble levert av ASEA til Thamshavnbanen i 1918. Dette loket har en vekt på 44 tonn og en trekkraft på 380 tonn. Toppfarten er 50 km/t
Til sammenligning veier Westinghouseloket 20 tonn og har en trekkraft på usle 50 tonn
Begge ASEA lokene er bevart, men bare lok 8 er i kjørbar stand:
Begge lokene ble sprengt under krigen, og de ble gjenoppbygget med visse endringer. Opprinnelig ble overbygget naglet, men under gjenoppbyggingen ble naglene fjernet og erstattet med sveiseskjøter. Frontvinduene ble større. Jeg liker de store vinduene, men det er triveligere med en naglet kasse. Derfor er jeg fristet til å etse deler til begge variantene.
Status på modellen er at tegnearbeidet er i gang. Har skisset litt på drivverk, og har kommet frem til to varianter av det samme konseptet.
Erfaringene med WH-modellen har overbevist meg om at for amatører som meg er det lurt å satse på et så enkelt drivverk som mulig. Det hjelper ikke mye med et optimalt konsept hvis utførelsen er under pari. Derfor er jeg helt fornøyd med valget av O-ringer til kraftoverføring i WH-modellen, selv om disse i teorien er mindre effektive enn tannhjulsoverføringer. Det krever mye mindre presisjon å tilpasse O-ringer og drivremhjul enn tannhjul.
Jeg har derfor skisset på et enda enklere konsept til ASEA-loket. Ideen til dette drivverket fikk jeg av Tobias Ljung en diskusjon her på Smalspårsforumet. Tanken er å ha to selvdrevne boggier. To Faulhabere av samme type som i Westinghouseloket er montert vertikalt i boggien:
På blindakslingen sitter det et NWSL snekkedrev av samme type som i WH-modellen.
Det fine er at førerhyttene er ganske små. Bakveggen i hytta er tegnet inn, og det er mulig å få plass til motorene bak den.
Har også skisset på en løsning med to litt mindre motorer som gir mulighet til svinghjul:
Motoren er koblet til blindakslingen og kraften overføres til hjulakslingene via koblingsstengene. Modellen får dermed drift på alle fire akslinger, mens WH-modellen bare hadde drift på to. Siden jeg regner med at krafttapet på drivlinja i ASEA-loket blir mindre enn i WH-loket regner jeg med at trekkraften minst blir 4 ganger større med de største Faulhaberne. Egentlig skulle jo ASEA-modellen vært enda sterkere enn WH-modellen. Derfor er jeg litt skeptisk til å benytte de mindre motorene, selv om de gir mulighet til svinghjul.
Uten alle gode innspill her på forumet tror jeg ikke WH-modellen hadde blitt på langt nær så bra.
Så innspill og spørsmål rundt dette prosjektet mottas med takk!
To be continued...
Og da er det denne pluggen som står for tur:
I dette tilfellet er det ikke lett å være tøffere enn toget!
To eksemplarer av loket ble levert av ASEA til Thamshavnbanen i 1918. Dette loket har en vekt på 44 tonn og en trekkraft på 380 tonn. Toppfarten er 50 km/t
Til sammenligning veier Westinghouseloket 20 tonn og har en trekkraft på usle 50 tonn
Begge ASEA lokene er bevart, men bare lok 8 er i kjørbar stand:
Begge lokene ble sprengt under krigen, og de ble gjenoppbygget med visse endringer. Opprinnelig ble overbygget naglet, men under gjenoppbyggingen ble naglene fjernet og erstattet med sveiseskjøter. Frontvinduene ble større. Jeg liker de store vinduene, men det er triveligere med en naglet kasse. Derfor er jeg fristet til å etse deler til begge variantene.
Status på modellen er at tegnearbeidet er i gang. Har skisset litt på drivverk, og har kommet frem til to varianter av det samme konseptet.
Erfaringene med WH-modellen har overbevist meg om at for amatører som meg er det lurt å satse på et så enkelt drivverk som mulig. Det hjelper ikke mye med et optimalt konsept hvis utførelsen er under pari. Derfor er jeg helt fornøyd med valget av O-ringer til kraftoverføring i WH-modellen, selv om disse i teorien er mindre effektive enn tannhjulsoverføringer. Det krever mye mindre presisjon å tilpasse O-ringer og drivremhjul enn tannhjul.
Jeg har derfor skisset på et enda enklere konsept til ASEA-loket. Ideen til dette drivverket fikk jeg av Tobias Ljung en diskusjon her på Smalspårsforumet. Tanken er å ha to selvdrevne boggier. To Faulhabere av samme type som i Westinghouseloket er montert vertikalt i boggien:
På blindakslingen sitter det et NWSL snekkedrev av samme type som i WH-modellen.
Det fine er at førerhyttene er ganske små. Bakveggen i hytta er tegnet inn, og det er mulig å få plass til motorene bak den.
Har også skisset på en løsning med to litt mindre motorer som gir mulighet til svinghjul:
Motoren er koblet til blindakslingen og kraften overføres til hjulakslingene via koblingsstengene. Modellen får dermed drift på alle fire akslinger, mens WH-modellen bare hadde drift på to. Siden jeg regner med at krafttapet på drivlinja i ASEA-loket blir mindre enn i WH-loket regner jeg med at trekkraften minst blir 4 ganger større med de største Faulhaberne. Egentlig skulle jo ASEA-modellen vært enda sterkere enn WH-modellen. Derfor er jeg litt skeptisk til å benytte de mindre motorene, selv om de gir mulighet til svinghjul.
Uten alle gode innspill her på forumet tror jeg ikke WH-modellen hadde blitt på langt nær så bra.
Så innspill og spørsmål rundt dette prosjektet mottas med takk!
To be continued...